Vi serverer denne gangen en lang samtale med Espen Schaanning, professor i idehistorie ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år gjort seg bemerket som en aktiv deltaker i debatten rundt bruken av fengsel og andre straffer i det norske rettsvesenet, og han er vel kanskje en av dem i Norge som har arbeidet mest med den franske filosof og historiker Michel Foucault.
Men dette er ikke hva vi skal snakke om i denne episoden, for i de siste årene har Espen skrevet en rekke interessante og som regel temmelig kritiske artikler om skole, ofte publisert som bokomtaler (og omtaler av diverse offentlige dokumenter og utredninger, disse omtalene må du prøve å lese!) i tidsskriftet Arr. I høst ble mange av disse inkludert i hans nyeste bok Til alle barns beste? Intervensjoner i skolefeltet (Kolofon 2018), og vi tenkte at dette var en god anledning for å slå av en prat.
Vi snakker om hva vi tror barn egentlig trenger å lære, hva som er en god barndom, forskjellige argumenter (og vikarierende argumenter) for de forskjellige skolefagene, særlig matematikken. Men også om å lære og glemme, om egne meninger og offentlig debattkultur. Som han kommer inn på er dette egentlig spørsmål som hos de aller fleste får langt mindre oppmerksomhet enn de fortjener, gitt deres viktighet. Det er få endelige svar her, men det er dermed desto større grunn til å lytte og gi disse argumentene litt tid til å trykke på etablerte antakelser, slik at kanskje vi kommer nærmere noen nye tanker om skole og læring.
Mange av Espen Schaannings artikler publisert i tidsskriftet Arr finner du her: http://www.arrvev.no/emne/skole
Artikler av og om ham finner du også på Salongen.no: http://www.salongen.no/?tag=espen-schaanning
Du kan også høre et kort intervju med ham i Morgenbladets podkast i forbindelse med publikasjonen av artikkelen «Hva om skolematematikken ikke fantes?» i 2016:
https://morgenbladet.no/podcast33
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Juleepisoder er blitt en tradisjon her på Lars og Pål, og dette er faktisk fjerde i rekken. Etter diverse digresjoner første året, faste andre året, før vi i fjor tok diverse spørsmål fra lytterne, bestemte vi oss i år for å snakke om bøker som har betydd noe for oss.
Vi har valgt ut fem bøker hver. Ikke nødvendigvis de beste bøkene eller våre absolutte favoritter, det er bare fem bøker som har betydd mye for oss og som derfor er interessante å snakke om.
Pål:
David Schiller, Med Zen i lomma
Gary Taubes, Good Calories, Bad Calories: Fats, Carbs, and the Controversial Science of Diet and Health
Dalai Lama, Howard C. Cuttler, Kunsten å være lykkelig. En håndbok i å leve
Sam Harris, The Moral Landscape. How Science Can Determine Human Values
Douglas Adams, The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy
Lars:
Baruch de Spinoza, Etikken
Maria Montessori, The Absorbent Mind
Peter Sloterdijk, Du musst dein Leben ändern
Céléstin Bouglé, Les idées égalitaires
Jonathan Franzen, The Corrections
God jul alle sammen, dere er en strålende gjeng, takk for at dere hører på, og måtte neste året bli enda bedre enn dette!
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
Julemusikken er laget av Lars
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
«How stupid not to have thought about that!» skal angivelig Darwins venn Thomas Huxley (1825-1895) ha sagt når han hadde lest On the Origin of the Species fra 1859.
Hvordan kom Charles Darwin (1809-1882) egentlig frem til denne ideen, og hvorfor hadde ingen tenkt på det før? Det som i alle fall er sikkert er at han selv brukte lang tid på å endre syn, og at det ikke skjedde i et såkalt aha-øyeblikk hvor alt stod klart for han.
«I feel not a shade of surprise at your entirely rejecting my views: my surprise is that I have been successful in converting some few eminent Botanists, Zoologists, & Geologists. In several cases the conversion has been very slow & that is the only sort of conversion which I respect.» - Darwin til en ukjent korrespondent, 14 mars 1861, sitert i Sulloway 1982: 321
Vi tar en tur gjennom Darwins historie, fra turen med Beagle, bearbeidelsen av materialet han samlet i løpet av turen, samarbeidet med mer etablerte vitenskapsmenn, kontakten med Alfred Russell Wallace, frem mot utviklingen av evolusjonsteorien og publikasjonen av On the Origin of Species, samt litt av den umiddelbare påvirkningen boka har.
Darwin var definitivt en interessant person. Nysgjerrig og usikker, en brokete faglig bakgrunn, åpenbart mye både personlig og språklig sjarm, kombinert med en solid økonomisk arv som gir ham frihet til å drive med det han vil, et systematisk sinn og utholdenhet i arbeidet.
Til slutt, vi kan faktisk ikke anbefale nok å selv lese On the Origin of Species, som selv om det er litt tung lesing til tider, er et fascinerende innblikk inn i vitenskapelig tenking og hvordan teorier utvikles.
Kilder:
Vitenskapshistoriker Frank J. Sulloway har skrevet en rekke gode og detaljerte artikler om Darwins tur til Galapagosøyene og hvordan det tok tid før han forstod og trakk de konklusjonene hans og andres observasjoner gjorde mulige, og til slutt utviklet evolusjonsteorien. Mange av hans artikler er tilgjengelig på:
http://www.sulloway.org/Darwinpubs.html
Charles Darwin, de bøkene vi har brukt for episoden (en full bibliografi er lett tilgjengelig om man søker på nett, og de fleste verkene hans, samt alle brevene, er tilgjengelig i digitalt format, helt gratis). Den engelske wikipediaartikkelen er også veldig bra.
Peter J. Bowler, Evolution: The History of an Idea, University of California Press 2009
Bill Bryson, A short history of nearly everything, Black Swan 2004
William Bynum, «Introduction», i Darwin 2009
Benedict Carey, How we learn, Macmillian 2014
Jerry Coyne, Why evolution is true, Oxford University Press 2009
Daniel Dennett, Darwin’s dangerous idea, Penguin Books 1996
Randall Fuller, The book that changed America. How Darwin’s theory of evolution ignited a nation, Penguin 2017
Howard Gardener, Creating Minds, Basic Books 1993
Tim Lewens, The meaning of science, Penguin 2015
Peter Medavar, The art of the soluble, Methuen & Co 1967
Frank Sulloway,
Podkaster om tema:
Darwin’s legacy: forelesningsrekke fra Stanford, med en rekke eksperter på relaterte felt, fra 2008-9
Fire episoder av BBC4s In our time med Melvyn Bragg fra 2009, til jubileumsåret.
Discovering Darwin: Fire unge biologer diskuterer seg gjennom Darwins verk, et kapittel per episode. Første sesong er om Origin, og andre, og så langt siste, handler om The Voyage of the Beagle.
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Er regler egentlig bare regelmessigheter som har fått et litt finere navn? Skrev man bedre før i tiden? Og hvem bestemmer egentlig hva som er korrekt språk?
Slike spørsmål ligger i et landskap hvor det er mange dype kaninhull, og etter å ha tråkket litt tilfeldig rundt i disse hullene i årevis, bestemte vi oss for å ta en nærmere titt. Språk, hva er egentlig problemet ditt? Feil blir begått, og ingen ser ut til å ha kontroll. Men dette her er Lars og Pål i forhold til språk, og vi våger modig å gå innom problematikken, og kanskje ser ting litt klarere ut på andre siden av kaninmine feltet.
«Går man egentlig på visitt til kaninhull?», skriver Pål på melding, og jeg blir litt usikker. Språk er ikke bare rarere enn du kan forestille deg, det er rarere enn Lewis Carroll og Triztan Vindtorn til sammen kan forestille seg, som J.B.S. Haldane sa.
Seriøst, snakk og skriv ordentlig. Barnehagen din blir ikke deterritorialisert bare fordi du skrev det. Og ingen leser podkastnotatene til en liten norsk podkast uansett, så her skriver vi det vi vil...
Noen kilder vi har brukt til episoden og anbefalte bøker om tema:
Bøker:
David Crystal, Spell it out, Profile Books 2012
Guy Deutscher, The unfolding of language: An evolutionary tour of mankind’s greatest invention, Metropolitan Books 2005
Tore Janson, Språk og historie, Pax Forlag 2011
Helene Uri, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk, Gyldendal 2018
David Foster Wallace, Consider the lobster, Little, Brown and Company, 2005
Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål, 2016, kapittel 17 om språknormeringshistorie:
Artikler:
Ted Bunn, «Prescription: retire the words «prescriptivist» and «descriptivist»», bloggartikkel 2015:
Steven Pinker:
«Grammar Puss», New Republic, 1994
https://newrepublic.com/article/77732/grammar-puss-steven-pinker-language-william-safire
«False fronts in the language wars», Slate, 2012
«Steven Pinker: Many of the alleged rules of writing are actually superstitions», The Guardian, 2015
David Skinner:
«Ain’t that the truth. Webster’s Third: The most controversial dictionary in the English language», Humanities, 2009
https://www.neh.gov/humanities/2009/julyaugust/feature/ain%E2%80%99t-the-truth
David Foster Wallace:
«Tense present», Harper’s, 2001
https://harpers.org/wp-content/uploads/HarpersMagazine-2001-04-0070913.pdf
Og for å teste dine egne holdninger til språk, korrekthet og så videre, her er en temmelig ny artikkel fra NRK som vil få deg til å gjespe eller blodet ditt til å koke, alt ettersom hvilken språklig legning du har:
https://www.nrk.no/norge/kj-eller-skj_-det-er-uansett-ikke-en-talefeil_-mener-professor-1.14291087
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Hva er egentlig sult, og hva er det som påvirker hvordan vi opplever den? Hvor mye er fysiologisk, og hvor mye er psykologisk, og gir skillet i det hele tatt mening?
I forlengelsen av episoden vår om faste (nr.18) utforsker vi dette temaet videre. Maten vi spiser og hvor ofte vi spiser er bare noe av det som påvirker hvordan vi opplever sult, det er også viktige kulturelle aspekter med i spill her. Data tyder på at småspising og mellommåltider har fått en helt annen rolle i dagens samfunn enn for bare noen tiår siden. Bare tenk på hvor gammeldags kommentaren «du kommer til å ødelegge appetitten din» låter i dag, mens dette var en av de vanligste innvendingene mot småspising før.
Det finnes nok ikke helt enkle og klare svar her, men vi fant ut at temaet i alle fall fortjente en diskusjon, og hvis man ser på forskningen så tyder det meste på at vi bare vil høre mer, og ikke mindre, om dette i fremtiden.
Noen kilder vi har brukt til episoden:
Friedman, E.M. Stricker, «The physiological psychology of hunger: a physiological perspective», 1976
M.Friedman, «Control of energy intake by energy metabolism», 1995
Guyenet, S., The hungry brain: Outsmarting the instincts that make us overeat, Flatiron books, 2017
D.S Ludwig, M. Friedman, «Increasing adiposity: consequence or cause of overeating?», 2014
B.M Popkin et al., «Does hunger and satiety drive eating anymore? Increasing eating occasions and decreasing time between eating occasions in the United States», 2010
Og for dere som lurer på det, her er en litt gretten artikkel fra 2014 som gir serien Friends skylda for alt vondt i verden, og hvis vage minne inspirerte meg til å stille Pål det litt søkte åpningsspørsmålet:
https://www.vice.com/en_us/article/ppmpb8/the-terrible-legacy-of-friends
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Vi har laget en liten episode hvor vi, etter noen ekskurser uti tema som Elon Musk på Joe Rogan og samtaler generelt, igjen tar for oss begrepet naturlig og hvordan dette dukker opp i diskusjoner, spesielt rundt mat og helse.
Kort oppsummert er vårt poeng at ordet naturlig ikke har en spesielt klar betydning, for å få det må det eventuelt knyttes opp mot et annet begrep som er sentralt i evolusjonsteorien, tilpasning. Det forekommer nok masse misbruk av ordet naturlig, ingen tvil, men om man ønsker å styrke diskusjonen om i hvilken grad evolusjonære tilnærminger har noe å bidra med i diskusjoner om helse må man legge fra seg stråmannen som sier at alt som er naturlig er bra, kunstig er fælt, og lignende tåpelige argumenter.
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Fy søren så artig det er å få spilt inn en episode igjen! Denne gangen tar vi for oss noen av de spørsmålene og tema som vi har grublet på i sommer, forsøker å finne ut hva det er vi egentlig lurer på, og spør dere om hjelp til å gjøre disse fremtidige episodene bedre, ved å sende oss tips, artikler og alle slags kommentarer dere måtte ha.
Vi er innom ketose og fasting, læring, nysgjerrighet og skolestart, forskjellige former for oppmerksomhet og forskning på disse, kjøtt og klima, Jorge Louis Borges, lydbøker, Jordan Peterson (jeeez!), fingeravtrykk, Peter Attia og nerding om menneskelig biokjemi, pluss annet småplukk. Målet er først og fremst å finne frem til noen spørsmål vi kan forsøke å finne svar på, og lufte dem litt for dere for å få litt veiledning i arbeidet. Vi høres snart igjen med nye episoder!
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Må vi mene det vi sier? I hvilken grad sier vi det vi mener, og hvor gode sjanser gir vi egentlig oss selv og andre til å tenke høyt sammen? Om vår fornuft er sosial så er det nettopp i felleskap at vi tenker best, og dette faktum burde egentlig ha langt større effekt på måten vi snakker sammen enn det det har idag.
Målet her er ikke å komme med noen filsofisk argumentasjon, og episoden er forhåpentligvis heller ikke spesielt tung og abstrakt. Det grunnleggende spørsmålet er ganske enkelt hvordan vi forholder oss til hverandre når vi snakker og skriver sammen.
Et annet spørsmål som blir veldig viktig i denne sammenhengen er hvordan vi har endt opp med å skape en kultur hvor man forsøker å skjule det om det er noe man ikke vet i stedet for å spørre. I hvilken grad er det skolen som er delvis ansvarlig for at vi mennesker nesten alltid foretrekker å late som at vi vet snarere enn å innrømme dette? Og når blir denne uvanen nærmest et demokratisk problem?
Dette er noe av det vi tar for oss i denne sommerepisoden av Lars og Pål, som spilt inn på en veranda i en by ved sjøen her i landet, derav måkeskrikene.
Takk for at du hører på! Det vil sikkert dukke opp en episode eller to av podkasten i løpet av sommermånedene, forhåpentligvis, men det er foreløpig litt uklart når det blir. Ha en strålende sommer, og skriv oss gjerne en melding eller epost om du har fått noe ut av å lytte på oss.
Anbefalinger:
Podkastene In the dark, Dialogisk, Skravleklassen, Caliphate
Bøker:
Yuval Noah Harari, Homo Deus
Dan Sperber, Hugo Mercier, The Enigma of Reason
Anne Spurkeland, Immun
Trond Berg Eriksen, Augustin. Det urolig hjerte
Stanley Cavell, Must we mean what we say?
Martha Nussbaum, Not for profit
Lisa Feldman Barrett, How emotions are made
Jorge Louis Borges, Labyrinter (novellen Mannen med den gode hukommelsen)
Magnus Marsdal, Frihetens mødre
Hope Jahren, Lab Girl
Michael Pollan, How to change your mind; The botany of desire; The omnivore’s dilemma
Ken Robinson, You, your child and school
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Bortsett fra å være den episoden vår med den mest sexy tittelen så langt, så handler denne episoden om endel forskjellige, men relaterte tema. Vi diskuterer skam og andre følelser, forskjellige former for aksept, om å gi ting en sjanse, reelle og tilsynelatende tilbakevisninger av argumenter og teorier, for å nevne noe av det. Det grunnleggende spørsmålet er vel, hvorfor er det så lett å avvise noe man ikke kjenner. Og igjen så blir skoledebatten trukket inn som et eksempel på såkalt status quo bias, ikke bare foretrekker vi på merkelig måte det vi har, i samfunnet er det også lettere å føre argumentasjon for det vi har, det vi kjenner. Det er kanskje ikke så rart, men likevel, hvordan kan vi gjøre det lettere å argumentere for andre posisjoner og redusere bruken av stråmenn?
Om pågående forskning på allergier i Tyskland etter gjenforeningen, resultater og hva man fortsatt forsøker å finne ut:
http://www.ecarf.org/en/press/ecarf-calls-for-study-on-the-prevalence-of-allergies-in-germany/
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Vi har lenge tenkt på å lage en episode om følelser, men altfor mye lesing om tema og endeløse notater gjorde temaet ekstra vanskelig å kjevle ut i episodeform. Så vi bestemte oss for å hoppe rett i det, og ganske enkelt utforske temaet gjennom å gjøre en litt fri episode om følelser, for så å se hva vi lærer av dette og hvor vi kan ta det videre.
Hva er følelser og emosjoner, hvorfor har vi dem, hvor stor er den kulturelle innflytelsen på følelseslivet vårt sammenlignet med den biologiske, hva sier nyere forskning, er det en grunnleggende forskjell på tenking og følelser? Slike spørsmål, og enda flere, forsøker vi å snu og vende på. Det som i alle fall er temmelig sikkert er at ens eget syn på følelser, våre så å si hjemmesnekra teorier om følelser, kraftig påvirker hvordan de virker på oss og hvor mye kontroll vi har over dem.
Referanser:
Lisa Feldman Barrett, How emotions are made. The secret life of the brain, 2017
Podkasten Invisibilia har to veldig gode episoder om følelser, basert på Feldman Barretts arbeider. https://www.npr.org/programs/invisibilia/530718193/emotions
Charles Darwin, The expression of the emotions in man and animals, 1872
William James, “What is an emotion?” Mind, Volume os-IX, Issue 34, 1 April 1884, s.188–205,
Hugo Mercier, Dan Sperber, The enigma of reason, 2017
Elisabeth Kolbert, “Why facts don’t change our minds”, The New Yorker, februar 2017 https://www.newyorker.com/magazine/2017/02/27/why-facts-dont-change-our-minds
----------------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Pål er tilbake, og dermed går vi tilbake til noen gamle kjepphester. Denne gangen er det klær og bevegelse. Pål har kikka på japanske arbeidsklær og er blitt inspirert. Hvorfor kler vi oss egentlig med ubehagelige og upraktiske klær? Sett deg på huk og hør etter.
------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Lars har vært ute på intervjurunde og snakket med Christian Beck, emeritert skoleforsker fra Universitetet i Oslo. Christian er kanskje særlig kjent for sin forskning på hjemmeskole, et temmelig perifert fenomen i norsk kultur, men som gir et interessant og annerledes perspektiv på skolekultur og -politikk.
Vi kommer innom forskjellige pedagogiske syn, rollen læreplaner spiller og bør spille i elevenes hverdag, nysgjerrighet, diverse syn på frihet og disiplin, og mye mer. Håper samtalen gir dere noen interessante tanker, og gi oss gjerne tilbakemeldinger om ting dere er uenige i eller vil høre mer om. Målet må være å bringe samtalen om skole litt bort fra noen av de mer detaljerte diskusjonene, til å spørre oss hva vi egentlig ønsker at skolen skal være, nå og i fremtiden, for det er jo temmelig store spørsmål som er på spill, mange barn, timer av folks liv, enorme pengesummer. Så hva bør vi helst gjøre?
Du finner mange av Christians artikler på hans blogg: http://www.alternativped.com/
------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Vi er kommet til episode 40, og vi har rundet 20 000 nedlastinger, så tusen takk til alle dere som hører på!
Denne gangen er det på tide med en tradisjonell episode, med bare Lars og Pål ved mikrofonene. Vi diskuterer mange forskjellige temaer, men det hele dreier seg rundt podkast-kulturen og formidlingen av kunnskap og forskning, særlig av det naturvitenskapelige slaget. Det er mange gamle kjepphester her, men forhåpentligvis med en ny vri og noen nye argumenter for å gjøre det hele matnyttig.
Artikkelen «Podcast out» av David A. Banks fra 2016 som vi tok utgangspunkt i finner du på nettsiden The New Inquiry.
https://thenewinquiry.com/podcast-out/
------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Hvorfor liker barn leker som er spennende og ting som er litt skumle, og kan det hende at vi voksne iblant blir litt overivrige i vår iver etter å gjøre barn så trygge som mulig? Hvilken effekt har slik fri risikolek på barns utvikling, både fysisk og psykisk? Og hvordan påvirker omgivelsene barns aktiviteter?
Dette er noen spørsmål som Ellen Beate Hansen Sandseter, professor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne i Trondheim, har jobbet mye med, og som vi snakker om i denne episoden. Ellen Beates forskning har vakt mye interesse internasjonalt, mange har kanskje lest artikkelen The overprotected kid i The Atlantic, fra et par år tilbake, som benyttet seg av hennes forskning. Og med tanke på hvor mye vi former barna og deres utvikling gjennom det miljøet vi legger til rette for dem og de regler og rutiner vi utvikler for deres sikkerhet, er dette virkelig viktige innsikter.
Episoden fletter seg inn i tematikken fra en rekke av våre tidligere episoder, fra snakk om hva som er naturlig, hvordan evolusjon kan hjelpe oss forstå våre behov og væremåter, intervjuet med Leif Edvard Ottesen Kennair om evolusjonspsykologi, og de mange episoder vi har laget om skole og læring.
Finn mer info om Ellen Beates forskning, lenker til flere artikler mm, på ellenbeatehansensandseter.com
Bøker og artikler:
Ellen Beate Hansen Storseter, Leif Edward Ottesen Kennair, “Children’s Risky Play from an Evolutionary Perspective: The Anti-Phobic Effects of Thrilling Experiences”, Evolutionary Psychology, vol 9(2), 2011
Ellen Beate Hansen Storseter, Ole Johan Sando, «”We don’t allow children to climb trees” How a Focus on Safety Affects Norwegian Children’s Play in Early-Childhood Education and Care Settings”, American Journal of Play, volume 8, number 2, 2016
Rune Storli, «Klamt sikkerhetshysteri versus frydefull lek», Adresseavisen, 2.februar 2016
Hannah Rosen, «The overprotected kid», The Atlantic, april 2014
Nils Eide-Midtsand, «Boltrelek og lekeslossing I: Lekens funksjon i psykoterapi og i barns normale utvikling», Tidsskrift for norsk psykologiforening, vol.44, nummer 12, 2007
Anbefalinger fra Ellen Beate:
Astrid Lindgren, Ronja Røverdatter, publisert i 1981
Gunnar Breivik, Sug i magen og livskvalitet, Gyldendal 2001
Nils Eide-Midtsand, Boltrelek og lekeslossing. Større rom i barnehagen og småskolen, Kunnskapsforlaget 2015
------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
----------------------------
Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com
Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler, forteller andre om oss, eller gir oss en omtale på Itunes. Episoder som dette er jo virkelig bare vårt forsøk på å bidra litt til noen samtaler og sørge for at kanskje noen tema får litt mer oppmerksomhet, og dette fungerer enda bedre med deres hjelp.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
I denne episoden har Pål tatt ut pappaperm og Lars har tatt turen til filosofisk institutt på Blindern for å slå av en prat med en annen kognitiv bajas, Ole Martin Moen. Vi snakker om hans artikkel Fremtidsskolen (publisert i Dagbladet, 12.februar i år), og går derfra innom en rekke temaer, som livsmestring, nysgjerrighet og læring, om å endre mening og å faktisk ha lyst til å ta inn over seg gode argumenter, på tross av vår stae tilbøyelighet til det motsatte.
Episoden er kanskje lang, men det er vel egentlig et eksperiment for å se hva som skjer når man forsøker å ha en noenlunde fokusert samtale over tid, som kan lede til noen gode og uforutsette tanker. Vi synes samtalen bla ganske så fin, og håper at noe av stemningen smitter over på dere som lytter.
Om den gjør det eller ei, gi oss gjerne tilbakemeldinger, på facebooksiden vår, på larsogpaal@gmail.com, eller på Itunes! Samtalene våre blitt ikke bedre enn hva vi sammen gjør dem til, så ta dette som en oppfordring.
I episoden nevnes en masse bøker, podkaster og annet. For å gjøre det litt enkelt for deg har vi laget en liste:
Podkaster:
Dialogisk (podkasten til Gunnar Tjomlid og Dag Sørås, anbefales for flere trivelige samtaler, og særlig episoden hvor Ole Martin snakker om skole)
Moralistene (Ole Martins podkast, som han lager sammen med Aksel Braanen Sterri)
EconTalk (en av Ole Martins anbefalinger)
Common sense (podkasten Dan Carlin lager i tillegg til Hardcore History)
Bøker og artikler:
Stuart Firestein, Ignorance. How it drives science, 2012 (Evt start med TED-talken hans om samme tema)
Ole Martin Moen, «Fremtidsskolen», Dagbladet 12.februar, 2018
Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes, 1968
Daniel Kahneman Thinking. Fast and slow, 2011
Ivan Illich, Deschooling Society, 1971
Alison Wolf, Does education matter?: Myths about education and economic growth, 2002
Joshua Rothman, “Daniel Dennett’s science of the soul. A philosopher’s lifelong quest to understand the making of the mind”, The New Yorker, March 27, 2017
George Leonard, Education and ecstacy, 1968
Sam Harris, Lying, 2011
Jonathan Haidt, The righteous mind. Why good people are divided by politics and religion, 2012
Alle Ole Martins artikler finner du på olemartinmoen.com
------------------
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
Forresten, det helt på slutten skal Arne slippe å få skylden for, det er fra et øvingslokale en gang for lenge, lenge siden.
----------------------------
Da var vi i mål! Takk for at du hører på, og takk takk om du deler og kanskje sies hva du synes om hele greia. Og takk til Ole Martin for en kjekk samtale! Alt godt!
Denne episoden, spilt inn en søndagskveld over Skype, skulle egentlig handle om flere forskjellige emner, men på grunn av diverse omstendigheter endte vi opp med å fokusere først og fremst på en ting: å diskutere hvordan man diskuterer ernæring og kostholdsråd. For de som har hørt noen tidligere episoder kommer kanskje ikke dette som en overraskelse, men vi forsøker her å snakke mer om hvordan man snakker sammen.
Pål har vært ute og raslet med sablene (les innlegg her, der finner du også lenke til andre relaterte innlegg), men Lars er ikke alltid helt fornøyd med Påls fremgangsmåte. Dermed ender vi opp med å diskutere argumentasjonsstil, forskjellige lesninger av forskningen, og som alltid dukker det stråmenn opp i en rekke biroller.
Målet vårt med denne episoden, som med podkasten generelt, er ikke å endelig knesette en posisjon, men å finne ut hvordan vi bedre kan snakke om forskjellige tema. Så om du tar deg tid til å høre episoden, la oss gjerne høre hva du synes, kom med egne forslag og la oss få vite på hvilke områder vi ennå har langt å gå. I blant kan det kanskje virke litt påtatt å erklære seg åpen for fornuftige innvendinger og klar for å endre mening hvis det ikke ser ut til å skje. Dette er nok delvis sant, men det er også viktig å understreke at de fleste endringer i egne oppfatninger foregår såpass sakte at man selv ikke er dem bevisst. Eller?
Uansett, takk for at du hører på.
Korreksjon: Jeg sier i episoden at The Young Turks er en sekulær tyrkisk gruppe, noe som bare er helt idiotisk feil! Vet ikke hvor hjernen min var i akkurat det øyeblikket, men i alle fall tydeligvis ikke på post. The Young Turks er en amerikansk progressiv youtube-kanal, grunnlagt av blant annet Cenk Uygur, som intervjuer Sam Harris i den samtalen vi nevner. Skal klippe ut akkurat den delen, men siden jeg ikke rekker det før om en stund så setter jeg inn denne kommentaren her.
Lenke til intervjuet:https://youtu.be/WVl3BJoEoAU
Anbefalinger
Thomas Balmès dokumentarfilm Babies, 2010
Steven Pinker, Enlightenment Now. The case for reason, science, humanism and progress, 2018
Podkasten til Sam Harris, ep.41 med Eric Weinstein (tok feil, trodde det var ep.48), og ep.115 med Lawrence Krauss
Podkasten Hos Peder
Ole Martin Moen, Fremtidsskolen, innlegg i Dagbladet publisert 12.februar 2018
Carrie Jenkins, What love is and what it could be, 2017
Send oss meldinger på facebooksiden vår eller på larsogpaal@gmail.com
_______________________
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se mer av hans arbeider på originalkopi.com
Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.
Vi har vært på kontoret til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og snakket om psykologi, vår forståelse av diagnoser, forholdet mellom individuelt ansvar og sosiale tiltak, serien Mindhunter, ortoreksi, og mye mer.
Noen av artiklene og bøkene vi snakker om i episoden er:
Liv Lohne-Knudsen og Ole Jacob Madsen, «Orthorexia nevrosa – En kulturdiagnose for vår tid?», Tidsskrift for norsk psykologiforening, vol.55, nr.1, 2018, s.13-23
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=503509&a=3
Ole Jacob Madsen, «Diagnosenes makt over sinnene: refleksjoner om diagnoser og diagnosekritikkens mangler», Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 01/17, Vol.14, s.25-41
https://www.idunn.no/tph/2017/01/diagnosenes_makt_over_sinnene_refleksjoner_om_diagnoser_og
Ole Jacob har også vært gjesteredaktør i Tidsskrift for norsk psykologiforening i et temanummer om diagnoser, les lederen hans her:
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=427372&a=2
Boken hans Den terapeutiske kultur, som først kom ut i 2010, kom i fjor ut i en 2.utgave. Både denne boken og «Det er innover vi må gå» fra 2014 er anbefalt lesing. Har du ennå ikke fått nok så redigerte han i fjor, sammen med Hilde Bondevik og Kari Nyheim Solbrække boken Snart er vi alle pasienter. Medikalisering i Norden.
Andre ting vi nevner er:
Robert Sapolsky, amerikansk primatolog, nevroendokrinolog mm, som nylig utga den veldig interessante boken Behave: The biology of humans at our best and worst (2017).
Essayet av den russiske poeten Joseph Brodsky, hvor han snakker om forståelse og tilgivelse, finnes i samlingen Less than one. Selected essays.
Serien Mindhunter er tilgjengelig på Netflix
Ole Jacobs filmanbefaling er Safe av Todd Haynes, fra 1995.
Og skulle du ha hørt denne eller andre episoder av podkasten vår så send oss gjerne tilbakemeldinger eller refleksjoner, facebooksiden vår er vel den enkleste plassen å gjøre dette. Omtaler på Itunes er også verdifullt.
Takk for at du hører på, alt godt, hilsen Lars og Pål!
I årets juleepisode tar vi for oss en rekke spørsmål innsendt fra dere lyttere, samt kommer innom et par tema vi har grunnet litt på i julestria. Det blir snakk om noen av de tema vi har diskutert så langt i år, fysiologi og utholdenhet, faste, kjøtt og klima, ketoner, forskning på mobilbruk, søvn, klokker og døgnrytme, solkrem, fornuft og forskning og digresjoner, altså, det vanlige.
Episoden er spilt inn på en kafé i Oslo sentrum. Musikken i denne episoden er laget av Lars.
God juleferie til dere alle, takk for at du hører på! Gi oss gjerne tilbakemeldinger, de kritiske kommentarene er ofte de mest lærerike. Og send gjerne inn forslag til tema vi kan ta for oss i året som kommer, vi ser frem til å lage nye episoder i 2018.
Kilder:
Bøker:
Anders Johansen, All verdens tid, Spartacus 2001
Ian Mortimer, Human Race, Random House 2015
Nettsider og artikler:
Om solkrem og hudkreft:
http://www.jabfm.org/content/24/6/735.full
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4402823/
https://paleoleap.com/paleo-guide-to-sunbathing/
Søvn
Nettsiden til Roger Ekirch, en rekke artikler og radioinnslag:
http://www.history.vt.edu/Ekirch/sleepcommentary.html
http://vanwinkles.com/the-most-interesting-people-in-sleep
http://annals.org/aim/fullarticle/716987/sunscreen-use-risk-melanoma-quantitative-review
http://vanwinkles.com/in-wild-nights-there-s-no-such-thing-as-normal-sleep
Mobilbruk:
Ny metaanalyse om forskning på mobilbruk og dette gjør med oss (2017):
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5403814/#!po=62.9747
Podcaster:
To episoder hvor Sam Harris snakker om effekten av meditasjon
https://www.samharris.org/podcast/item/the-after-on-interview
https://overcast.fm/+GHnbAZPcA
I forberedelse til denne episoden har vi lest artikkelen ”Libertarian paternalism” fra 2003, av adferdsøkonomen Richard Thaler, som forøvrig vant årets Nobelpris i økonomi, og juristen Cass Sunstein. Det er en kort liten artikkel på kun seks sider, som vi forsåvidt ikke går så nøye inn på, men som fungerer som inspirasjon for vår samtale rundt statlig styring, regulering, utdanning, helse, ”nudging” og mye mer, tematikker som føyer seg ganske naturlig inn i de tingene vi allerede har snakket om på podcasten.
Send oss gjerne innspill til andre tema vi burde ta for oss, kritikk og skryt, og gi oss kanskje en omtale på Itunes. Den letteste måten å nå oss på er via facebooksiden vår, hvor vi forsøker å svare på alle de meldingene vi får. Takk for at dere hører på!
Kilder:
Daniel Kahneman, Thinking. Fast and slow, 2011
Robert Sapolsky, Behave. The biology of humans at our best and worst, 2017
Richard Thaler og Cass Sunstein, Nudge: Improving decisions about health, wealth and happiness, 2008
Richard Thaler, Misbehaving: The making of behavioural economics, 2015
Richard Thaler og Cass Sunstein, “Libertarian paternalism”, American Economic Review, 2003
Baruch Spinoza, Etikken
Timothy D. Wilson, Redirect, Changing the stories we live by, 2011
Podcaster nevnt i episoden:
Econtalk, intervju med Thaler, fra 2006 http://www.econtalk.org/archives/2006/11/richard_thaler_1.html
Waking up, Sam Harris intervjuer Robert Sapolsky, fra 2017
https://www.samharris.org/podcast/item/the-biology-of-good-and-evil
I denne episoden spiller vi av et intervju som Lars gjorde allerede i sommer med psykologen Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU. Intervjuet var først og fremst et forsøk på å lufte noen av de tema vi har drøftet i tidligere episoder med en fagmann, som evolusjon og evolusjonspsykologi, i hvilken grad noe kan sies å være naturlig, og barns læring gjennom lek og utforsking. Leif Edward var veldig hyggelig og stilte opp på kort varsel, og vi hadde en fin prat i et nesten mennesketomt Dragvoll midt i sommerferien, og vi deler den her da vi regner med at den kan være interessant for flere å høre.
Vi var litt pratesyke på starten, om evolusjon her også, så selve intervjuet begynner på rundt 15 minutter.
Kilder og anbefalt lesing:
Leif Edward Ottesen Kennair, Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur, Tapir 2007
Leif Edward Ottesen Kennair, “Risikolek er spennende - og antakeligvis sunt”, publisert 13.feb 2015 på https://psykologisk.no/2015/02/risikolek-er-spennende-og-sannsynligvis-sunt/
Ellen Beate Hansen Sandseter og Leif Edward Ottesen Kennair, "Children's risky play from an evolutionary perspective: the anti-phobic effects of thrilling experiences”, Evolutionary Psychology, 2011 9(2) 257-284
Leif Edward Ottesen Kennair, Espen A. Sjøberg, “Evolusjonspsykologi og læringsteorier: en feilaktig motsetning”, Norsk Tidsskrift for Adferdsanalyse, 2016, nr.1 43, 65-70
Anbefalinger:
Ian Mortimer, Human Race. 10 centuries of change on Earth, Vintage 2014
Podcasten Taakeprat (kan feks starte med episodene om H.P. Lovecraft, eller den om Aleister Crowley som ennå ikke er avsluttet)
Kontakt oss gjerne med spørsmål og tilbakemeldinger på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com, takk for at du hører på!
Ikke interessert i hva som beveger seg i barnehageforskningens verden sier du? Med tanke på hvor mange timer og uker og år alle fremtidige store mennesker tilbringer i denne veldig moderne samfunnsinstitusjonen, burde dette nesten være et av de tema vi snakker mest om. Vel, denne episoden handler ikke om barnehager og barnehageforskning generelt, men mer om spenningen mellom forskjellige syn på forskning og kunnskap som finnes på dette feltet (noen som sa smalt?). Selv om vi begge to jobber innenfor pedagogikkens verden så er ikke dette akkurat vårt fagfelt, men vi gjør vårt beste, fordi det føles viktig og samtidig illustrerer noen mer generelle poenger vi har snakket om i podcasten mange ganger allerede.
Fortell oss gjerne hva du synes om podcasten, både vår behandling av tema i denne episoden og om podcasten mer generelt. Skulle det vise seg at vi har tråkket skikkelig feil noe sted tar vi gjerne imot kritikken og retter det opp i en fremtidig episode.
Takk til alle dere som har gitt oss en omtale på Itunes, det er både stas og det får oss til å dukke opp høyere på listene der, noe som formodentlig gjør at flere lyttere oppdager oss. Skriv til oss på facebooksiden vår eller til larsogpaal@gmail.com. Alt godt!
Kilder
Terje Ogden, “Motviljen mot evidens i utdanningssystemet”, Bedre Skole, nr.4 2008
John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement, 2008
Ann Merete Otterstad, Anne Beate Reinertsen (red.), Metodefestival og øyeblikksrealisme – eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer, Fagbokforlaget 2015
Paul Feyerabend, Against Method: Outline of an Anarchist Theory of Knowledge, 1975
Artikkel på Big Think, om Reinertsens artikkel “Welcome to my brain“:
Episode av podcasten You are not so smart, om problemet med å reprodusere forskningsfunn i psykologifaget:
https://youarenotsosmart.com/2017/07/19/yanss-100-the-replication-crisis/
Artikkelen i Morgenbladet, pluss noen svar:
https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/09/posthumanisme-i-barnehagen
Og vi har snakket mer om forskjellige forståelsesformer og typer kunnskap i podcasten, feks i episode 17, Kan vi forstå verden?, så vi tar ikke alt dette på nytt her.
Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se originalkopi.com for mer info.
I denne episoden forsøker vi oss på et kort forsøk på å forklare hva den russiske revolusjonen var for noe. Pål spør og graver, Lars svarer så godt han kan.
Som dere muligens vet så er den russiske revolusjon en temmelig kompleks hendelse, som man lenge ofte var enten for eller imot. Det er fortsatt uenigheter blant historikere og andre om hvordan mange av disse hendelsene skal forstås, og det er sikker noen som vil være uenige med noe av det som sies her. Men vi mener å ha fått de fleste fakta mer eller mindre korrekt, og korrigerer gjerne kommentarer som skulle vise seg å være riv ruskende gale.
NB NB: Pål har helt rett, det er selvfølgelig Jahn Teigen som har sangen Glasnost, som han deltok med i den norske Melodi Grand Prix i 1988 og kom på andre plass. Lars tenkte selvfølgelig på Kjetil Stokkans Brandenburger Tor, som vant norske grand prix-finalen i 1990, men kom på delt sisteplass sammen med Finland i den internasjonale konkurransen. Vi kan vel konkludere med at norsk popmusikk var en viktig pådriver for jernteppets fall, verden hadde antakeligvis sett helt annerledes ut, og vi venter fortsatt på at ledende internasjonale eksperter på den kalde krigen skal ta dette faktum inn over seg. Mens vi venter kan vi jo høre sangene en gang til:
Jahn Teigen, Glasnost:
https://www.youtube.com/watch?v=fQeKE1LDAxo
Kjetil Stokkan, Brandenburger Tor:
https://www.youtube.com/watch?v=IzP25eqwMKw
Lydutdrag brukt i episoden:
Lenins tale fra mars 1919:
https://www.youtube.com/watch?v=lzf3FRSbEUk
Dimitri Sjostakovitsj 12.symfoni “1917”, fremført av Leningrad symfoniorkester, ledet av Evgenij Mravinskij, i Leningrad 30.april 1984
https://www.youtube.com/watch?v=K_IGkwov3EM
Kilder:
Catherine Merridale - Lenin on the train
Orlando Figes - Revolutionary Russia, 1891-1991: A history, og A people's tragedy: The Russian Revolution, 1891-1924
Tony Brenton (red.) - Historically inevitable? Turning points of the Russian Revolution
China Miéville - October: The Story of the Russian Revolution
Lenin, Slavoj Zizek (red.) - Revolution at the gates. The 1917 writings
Robert Service - The Penguin History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century
Hans Wilhelm Steinfelds siste korrespondentbrev fra Russland, fra 2014. Her oversetter han blant annet Fjodor Tjutsjevs dikt fra 1866, som vi nevner på starten av episoden:
https://www.nrk.no/urix/steinfelds-siste-korrespondentbrev-1.11795557
Et par gode podcaster om revolusjonen:
Erling Sandmo, Aslak Sira-Myre og Åsmund Egge snakker om hvordan revolusjonen ble mottatt i avisene her til lands:
Tor Bomann-Larsen om brevet fra tsar Nikolaj den 2. til kong Haakon i februar 1917:
Sheila Fitzpatrick om den russiske revolusjon, hennes og andres tolkninger av hendelsene:
Historiker Judith Devlin med en kort og fin gjennomgang av hendelsene dette året:
Puh, det var mer enn nok. Takk så mye for at dere hører på. Vær så snill og legg igjen en liten beskjed eller noen stjerner på iTunes, det er faktisk veldig virkningsfullt med tanke på hvilke podcaster som dukker opp på listene der. Enda bedre, del podcasten med andre interesserte. Og til slutt, ingenting er hyggeligere enn å høre fra dere, på epost eller facebook, det gjør oss veldig lykkelige, og litt konstruktiv kritikk gjør hele prosjektet sakte men sikkert bedre.
Anbefalingene:
Pål anbefaler podcastene In our time (særlig episoden om piterne) og Joe Rogans intervju med Chris Kresser (episode 1037).
Lars anbefaler boken Lab Girl av Hope Jahren (oversatt til norsk under tittelen Alt jeg vet om planter). Jahren er nylig blitt ansatt ved universitetet i Oslo, les feks intervju med henne her: https://titan.uio.no/node/1939
Takk:
Takk igjen til Sveinung Sudbø som laget logoen vår, som for episoden har fått en liten kommunistisk vri. Dere finner Sveinungs arbeider på originalkopi.no, og mye mer på brenneriveien.net
Musikken er laget av Arne Kjelsrud Mathisen, som blant annet driver studioet Nygrenda Vev og Dur i Grimstad. Hadde det ikke vært så langt å reise hadde vi spilt inn alle episodene i Arnes koselige låvestudio. Se http://www.facebook.com/nygrendavevogdur for mer info.
Alt godt, hilsen Lars og Pål
Jonny Hisdal er fysiolog med doktorgrad fra medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet spesielt mye med sirkulasjonsfysiologi, altså hvordan hjertet og blodårene våre fungerer. Han er også en populær foreleser på Norges Idrettshøyskole om menneskelig anatomi og fysiologi, og var en av de nominerte da Morgenbladet i fjor skulle kåre de beste foreleserne. Han har også gjennomført et temmelig ekstremt triatlon som Norseman (noen som vil løpe maraton som ender på Gaustatoppen etter å ha svømt 3,7 kilometer og syklet 180 kilometer?) hele seks ganger, så i motsetning til oss så har han det ikke bare i kjeften.
Vi besøkte ham på kontoret på Aker sykehus og snakket om hvor godt vi egentlig kjenner kroppen, vi drøfter de vanvittige prestasjonene til Mensen Ernst (hør ep.14 av podcasten vår for mer om hans liv), Wim Hof og den forskningen som er gjort på isbadingen hans, og forskning og nysgjerrighet mer generelt, for å nevne noen av de tema vi kom inn på.
Boken som Lars ikke klarte å komme på i løpet av episoden heter På livets grense, av Erik Sveberg Dietrichs, nettopp ute på Humanist forlag. (oppdatering 29.nov: Nettopp ferdig med å lese boka, den anbefales på det varmeste, kaldeste, dypeste og høyeste, for å si det med bokas fire temakapitler!)
Tusen takk for at du hører på, og om du mener dette er nyttig folkeopplysning, for at du deler podcasten vår med andre! Vi er faktisk med denne episoden kommet til episode 30, det har gått fort! Vi har stadig en liste med et titalls episoder som vi ønsker å lage, og den lista bare fortsetter å vokse. Kom gjerne med temaønsker og all slags kritikk og kommentarer, slikt blir vi lykkelige av! Hilsen Lars og Pål
Noen bøker som ble nevnt:
Scott Carney, What doesn’t kill us: How freezing water, extreme altitude and environmental conditioning will renew our lost evolutionary strenght, Rodale Books 2017
Erik Sveberg Dietrichs, På livets grense: Hvordan kroppen takler ekstrem natur, Humanist forlag, 2017
Bredo Berntsen, Løperkongen Mensen Ernst, Andresen & Butenschøn, 2008 (2.utgave, første 1986)
Den siste tiden har vi begge to vært gjennom skole- eller studiestart og har tenkt mye på utdanning og læring. Så vi fant ut at det var det verdt å ta en prat om. Vi snakker om ting som hva læring egentlig er for noe, lært hjelpeløshet, studieteknikker, pensum, skolens rolle i å skape et snevert syn på læring, og mye mer. Etter vårt syn er dette utrolig viktige tema som det snakkes altfor lite om, og som man ofte aldri rekker frem til i skoledebatter, så vi forsøker her å komme med et lite bidrag her. Håper dere tar denne samtalen videre dere imellom.
Og helt på slutten tar vi opp et tema fra sist episode, om jordkvalitet, beitedyr og klima.
Omtal oss gjerne på iTunes, snakk til oss på facebook, og del veldig gjerne podcasten vår med andre. Vi høres!
Noen kilder som blir nevnt:
Terje Ogden, “Motviljen mot evidens i utdanningssystemet”, Bedre Skole, nr.4 2008
Jo Boaler, Mathematical Mindsets, 2016
Paul Black & Dylan William, "Inside the black box", 1998
John Hattie, Visible Learning, 2008
Ian Leslie, Curious, 2014
Vi tok en tur i Slottsparken og snakket om en masse tema, ting vi har nevnt i podcasten tidligere og saker vi kanskje vil gå mer i dybden på senere. Temaene er valgt av Lars, Pål hadde ikke peiling på hva det var vi skulle snakke om.
Vi snakket om mobiler, samtaler, argumentasjon, læring og lesing, konsentrasjon, Gunnar Tjomlid og skepsis, problemet med å fokusere for mye på kvantitative data når det er snakk om helse, vegetarisk kosthold, hva kunnskap gjør med oss. For å nevne noe...
Forhåpentligvis får episoden deg til å tenke på noe du kanskje ikke hadde tenkt på, gjør deg nysgjerrig på noe du ikke visste du var nysgjerrig på, osv. Vi koste oss i alle fall veldig, slike samtaler er noe av det beste som finnes.